Om kunstverket
Billedveven med motiv av Frida Hansen er vevet av Mimmi Bull. Frida Hansen, f. Frederikke Bolette Petersen, (1855-1931) er en av pionerene innen moderne tekstilkunst. Hun ble født i Stavanger som datter av Peter Petersen og Mathilde (f. Helliesen) i 1855. Familien bodde i Stavanger om vinteren og flyttet til landstedet i Hillevåg om sommeren.
Frida Hansen gikk på Wieses privatskole i Stavanger og vokste opp med et sterkt ønske om å bli malerinne. Hun fikk privatundervisning av KITTY KIELLAND og marinemaler JOHAN BENNETTER. Frida Hansen fikk anledning til flere utenlandsreiser bl.a. til Paris hvor hun så arbeider av Puvis Chavannes, Monet og Manet. Frida Hansen flyttet fra Stavanger til Kristiania i 1892 hvor hun startet vevskolen "Atelier for national Tæppevævning" og plantefarveri (1893). Hun inngikk samarbeid og hadde kontraktfestet avtale med Den norske Husflidsforening. Etter flere konflikter, bl.a. om opphavsrettigheter, kom det til brudd i 1894.
Frida Hansen var fascinert av norske eventyr og folkeviser. Teppene fra folkevisen om "Olav Liljekrans" kom i 1893. Det er likevel ikke slike nasjonale motiv som utgjør hovedtyngden i Frida Hansens tepper. Hun lot seg fange inn av tidens europeiske strømninger og møtte derfor til å begynne med en mer lunken mottagelse fra kunstindustrimuseene i Norge som bestrebet seg på å gjenopplive norske tradisjoner,
Frida Hansen brukte opstadvev i sine arbeider. Hun ble kjent med denne veven i 1889 og allerede året etter viste hun sitt første billedteppe "Birkebeinerne" (1890) på utstilling i Kristiania. Etter utstillingen kjøpte Den kvindelige Industriskole en "Opstadvævstol", men først med Frida Hansens nye vevskole i Kristiania i 1892 kom det fart i interessen for den.
Sitt gjennombrudd fikk hun i utlandet. I 1894/95 hadde hun et lengre utenlandsopphold hvor hun fikk mange nye impulser. I Køln og Paris møtte Frida Hansen symbolisme og Art Nouveau innenfor billedkunst og dekorativ kunst. Ved hjemkomsten laget hun flere store tepper med periodens typiske bruk av kvinnen som natursymbol. Etter oppholdet i Paris ble plantemotivene hennes viktigste, også disse inspirert av Art Nouveau-stilen i tiden.
Frida Hansen hadde en relativt liten produksjon av store vevde tepper. De fleste henger i museer omkring i Europa og USA, noen få er ved Nasjonalmuseet for kunst i Oslo eller er i privat eie.
Gjennombruddet som tekstilkunstner fikk Frida Hansen i 1900 på Verdensutstillingen i Paris. Her mottok hun gullmedalje og stor oppmerksomhet. Museer ute i Europa bestilte vevde tepper og transparenter, og hennes arbeider finnes i dag bl.a. i København, Basel, London, Chicago, Stockholm og Berlin, Hamburg... Frida Hansen interesserte seg tidlig for internasjonale strømninger i kunsten. En fornyelse av norsk tekstilkunst betydde for henne å ta utgangspunkt i de gamle teknikkene og motivene for så å lage "moderne billed-tepper". Hun ble en av våre mest markerte representanter for Art Nouveau-stilen i Norge. I årene fra 1904 til 1914 vever hun gjennomsnittlig et stort billedteppe i året som først blir vist i Kristiania for så å bli sendt til utlandet for utstilling og salg. Hun tar opp igjen både rosenhagen og eventyrmotiver, nå mer frigjort fra Art Nouveau-stilen, "Soria-Moria slott" (1907), "Svinedrengen" (1909) og ikke minst teppet "Semper Vadentes" (1906) med klart symbol-innhold.
I 1913 arrangerte Kunstindustrimuseet i Kristiania en stor mønstring av norsk tekstilkunst og her ble Frida Hansen hedret som en av pionerene sammen med Gerhard Munthe, og i 1915 mottar hun Kongens fortjeneste medalje. Så gled hun mer i bakgrunnen ved funksjonalismens frammarsj, før vi igjen ble oppmerksom på hennes betydning som kunstner gjennom forskning på 1970-tallet. Samtidig fikk unge tekstilkunstnere en viktig og internasjonalt betydningsfull forløper.
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
